Photobucket Photobucket

*Jeg forteller* Det jeg vill si, forklare og få ut!

 

Jeg har skrevet at jeg ville skrive om noe som er sårt for meg med juletiden... har vert det hver jul i veldig mange år og var i forbindelse med skole som oftest.

Begynte vell i da jeg kom i 8.klasse... det nærmet seg jul...juleverksted og mye gøy før alt avsluttes med juleball for alle ungdomsskolen, kjempekoselige tradisjoner og har alltid likt det.. i alle fall første delen. Det store temaet, så og si ALLE jenter snakket om, hvilken kjole? farge? utseende på kjolen? paljetter? bling bling? "Merethe! hvilken kjole skal du ha på deg?" "Vet ikke.... har ikke bestemt meg *smiler* Tenker på saken *smiler* ". Jo jeg hadde bestemt meg... INGEN, som de fleste leserne mine vet er jeg overvektig... har vert overvektig så lenge jeg kan huske. Kjole... fantes ikke til meg da, jeg var kort, kjukk og hadde store lår og overarmer... det gikk bare ikke ant til å finne kjole, vi lette på alle nettsider og kleskjeder i byen, ingenting. 8.klasse: jeg går bare med en fin skjorte og et skjørt jeg, det var jo ikke noe problem!

9.klasse: Samme som forrige jul, kjole??? Jeg begynte å grue meg, jentene i klassen hadde funnet seg så fine kjoler, de var bare nydelige, og jeg dro hardt i gang med slankingen sommeren dette året.. for å kunne finne kjole til juleballet, nei...jeg fant ikke noen kjole, selv om jeg hadde mistet en del kilo. Venner spør hva jeg skal ha på meg, og jeg svarer » er ikke sikker enda.. men finner vell noen fint *smiler* " Dagene nærmet seg juleball... jeg gruet meg ofte så mye at jeg ble dårlig... fordi jeg ikke hadde noen fine klær.. ikke kjoler.. ikke skjørt... Nada. Konstant tenkte jeg "jeg er for kjukk, feit og hvem vill dessuten se en så stor stygg person i kjole... jeg ville ikke vise bein/lår heller... for jeg synes di så forferdelig ut (og de gjør det!) 2 dager før juleballet lå jeg for det meste på rommet mitt eller satt på bad gulvet og gråt, jeg gråt lenge... tok meg sammen når mamma ropte etter meg for å spørre eller snakke om noe etter det tilbake til gråtingen. Jeg ville så veldig dra på juleballet... men tenkte på hva alle ville si og spørre om, ikke kjole? ikke noe skjørt? bukse!? skjorte!? ikke noe pen frisyre? jeg taklet ikke tanken en gang. Dagen før juleballet, jeg hadde panikk, jeg gråt, var nervøs, redd, veldig nedenfor, deprimert... og juleballet var obligatoriske å møte opp på ...om vi ikke hadde melding eller slikt.

På skolen dagen juleballet skulle være, jeg snakket med venninnene mine, de alle gledet seg så veldig! Og jeg løy... "jeg gleder med skikkelig!!!" "skal bli såååå gøy!" "blir det beste juleballet som har vært!!" Jeg løy skikkelig, "Gleder meg skikkelig til i kvell, skal bli så gøy! vi ses på juleballet i kvell da! *smiler og virker kjempe glad* " kanskje til og med den største løgnen min noen sinne?
Jeg dro hjem, spiste ikke middag, spiste ingenting, jeg sa til mamma at jeg skulle gjøre noen lekser... og holde på med litt ting og tang på rommet mitt nede i etasjen jeg hadde rom i... de var ikke så ofte nede så. Jeg la meg på sengen, gråt, gråt, gråt, blodsprengte øyne, sår hals, ingen stemme igjen, ingen tårer igjen, deprimert, knust... Jeg sendte bare en melding til mamma som satt oppe i stua "jeg føler meg virkelig ikke bra, er skikkelig dårlig... så jeg holder meg hjemme fra juleballet:( " Det var greit. Jeg skrev til min nærmeste venninne at jeg var dårlig og ikke trodde jeg kom til ballet, "hadde gledet meg så mye hele dagen til å dra!!! også blir jeg dårlig! :((( typisk!" enda en løyn. Hun håpet jeg kulle bli bedre i løpet av kvelden så jeg kunne komme<3
Jeg "ble ikke bedre" ble derimot "verre" så hjemme ble jeg og gråt meg i søvn. Våknet nå og da av ei melding fra venninnene mine, " du skulle vært hær" "er kjempegøy" "godbedring" et bilde nå og da "seeee hahhaha :D « Jeg gråt enda mer... ikke deres skyld... min skyld... jeg dro ikke... jeg hadde ikke greid å bli tynn nokk til å finne en kjole! og jeg fortalte dem aldri sannheten om hvor "syk" jeg var den dagen.

Jeg jattet videre med at jeg enda var litt "dårlig" dagen etterpå.

10.klasse: siste skoleballet på ungdomsskolen, samme som i fjor! KJOLE??? :D JA! Jeg hadde funnet en kjole som jeg og mamma bestille til meg og den kom i tide til ballet. Men, den satt ikke fint på meg, den var laget av stygt billig tøy og det fine mønsteret som var framme, var ikke bake, bakdelen av kjolen var ingenting, den var rett og slett stygg og den så ikke fin ut framme på meg, den viste alle valkene jeg hadde, og jeg så ut som en potetsekk, verdens styggeste mest klumpete potetsekk... Jeg gråt... lenge...
Juleballet kom, jeg gråt og gråt og gråt og igjen var jeg "syk" jeg dro ikke... mitt siste juleball? Jeg taklet det ikke... Fikk meldinger av og til "skulle ønske du var frisk og kunne komme<3" "er koselig her" "er gøy her" det gleder meg såååå mye at di hadde det morro <3
Mens jeg sto hjemme fremfor speilet... og slo meg selv til det gjorde vondt, i ansiktet... magen... lugget meg selv... Jeg gråt meg inn i søvn den natten.

Jeg tenker på dette hver jul... når det blir ball og julebord... det hjemsøker meg, blir så glad når jeg ser alle disse fine jentene jeg er venn med... og ellers rundt på blogger, instagram og andre sosiale medier som har funnet 1...eller kanskje 5 perfekte kjoler til juletiden, og gleder meg så på deres vegne... og så ser jeg meg selv i speilet når jeg går på badet en tur... og tårene bare begynner å trille.

Jeg har sakt mange ganger at jeg er dårlig.. eller syk eller bare ikke føler meg bra, for å slippe å si sannheten... jeg vill ikke være med ut... jeg har ingenting å ha på, ingen kjoler, skjørt ingenting fint... dra ut med venner og alle har disse fine kjolene og så kommer jeg og skal ødelegge kalaset med å se ut som en som ikke bryr seg om klærne mine ved å komme i en stygg skjorte og en tights... slik jeg alltid går kledd.

Jeg sitter og skriver dette... men sliter med å holde gråten inne... men gjør det fordi Andre sitter og spiller i andre siden av sofaen. Og jeg vill ikke uroe han... liker ikke gjøre det med noen... derfor lyver jeg.." Jada har det bra jeg *smiler kjempe mye*» *smiler hele tiden* sint, nedenfor, deprimert, trist, lei... alltid et smil og "har det kjempebra jeg :D " "ingenting galt"

Jeg vill ikke dere skal føle at jeg ikke ville gå ut med dere jenter <3 jeg ville så veldig inderlig! og vill enda!
Men å sitte ute... ser at folk som har slengt drit til meg før ser på meg, og så snur seg og ler/peker/hvisker til en kompis også ser han på meg... di kommenterer meg selv om jeg kan høre det... sier ting rett til meg og jeg feier det av med et smil og litt latter... som om det stygge de sa var en spøk. Det er vanskelig for meg å sitte ute... og å sitte alene med bordet og passe på ting fordi alle skal danse... eller snakke med andre folk... jeg synes det er ufattelig vanskelig for jeg klarer ikke... jeg kan ikke... tørr ikke... men det er bare min feil <3
Ælska dåkker vænnan mine! OVER ALLT PÅ JOR! aldri tru nåkka anna! æ lika å vær ilage dåkker! Æ lika bære ikkje å vær mæ, ilage alle andre som e tilstede...


Detta e mæ...på utsia...langtifra allti på innsia!

-Merethe...
(kan hende jeg skriver mer om jeg får noen nye tanker)

6 kommentarer

Ida

15.12.2013 kl.12:39

Woooow..... Kor utrulig tøft å læs Merethe:( ... Verkelig. Kunne aldri gjetta det. Fikk mæ en skikkelig tankevekker. Syns du e tøff så klar å sette ord på det. Ståååååååå på! Å husk, det du sjøl ser i speilet e nok laaaaangt unna det vi andre ser. Vi har en tendens tel å kun legg merke til det negative me oss sjøl, og klar ikje se alt det fine som alle andre ser. Du e floooottttttt. Å æ e vældig gla i dæ. Men æ har full førståeøse før at di åran har vært vanskelig. Kan æ godt tru. Men husk at vi rundt ser antakelig ikje dæ på den måten du sjøl gjør. Vi ser kun ei flott og nydelig jenta. Me verdens største smil og hjerte før andre. Du må vær verdens mest omtenksomme <3

Avanya

15.12.2013 kl.15:10

Aaaaw.. :( huska juleballet som årets begivenheit, æ. Æ har bare vært på juleball 2 ganga, den eine gangen hadde æ pessgult hår, og en kjole som minna om en flådd svane. xD Æ trudde æ va fin då, men når æ ser telbakep å bildan ifra den kvelden, så blir æ fysisk dårlig. x)

Du må aldri la vækta di hindre dæ i å gjør ting som du synes e arti. Æ synes det e domt at du føla det på denna måten, førr man træng ikje det. :( Du e jo så fin og flott, så æ håpa du ætterkvært vil se det samme som vi andre gjør. <3

Merethe

15.12.2013 kl.17:42

Ida: Ja man ser lætt d værste me sæ skjøll, sællom æ veit at vænnan mine ikkje ser på mæ sånn som æ jør, førr di har gotadd mæ å ser heilt anner ting <3 Men veit at mange andre ser på mæ som den æ føle mæ som... men æ, som allti, smila å flira det bort når folk æ ikkje kjenn kommentere "mæ"...å di trur tydelivis "mæ" e utsia a kroppen min å ingenting mer.
Men æ e så gla æ har dæ, å ræstn å jængen...di æ kan vær ilage utn å føle et kropspræss, utn å føl mæ førrfærdeli,å ikke minst di som ikke slænge stygge bemerkninge tel mæ men heilt det motsatte <3 :')

Tusn takk Ida <3

Merethe

15.12.2013 kl.17:48

Avanya: huffdaaa x3 D e vell nokka a d verste d...når man først følte sæ så fin å at "i kvell ser æ smashing ut" åsså ser man bilda seinare i live... så bli man litt..."W..T...F?" .___.''

Prøva på det..men man får liksom allti en reminder mens man prøva..som verkeli sætte dæ ut a spæll... nåkka som trøkk dæ så ne at man bære vill je opp...men æ prøva...å ska ortsætt me d...blandt anna e bloggen en fin ting å bruke tell det... å få sakt det æ ikke grei så sei til folk, så di innser ka nån få stygge bemerkninge kan jør. Eller kordan nån kansje tenke før sånne ting som juleball/julebord osv
Æ håpa en dag æ vill jør d æ å...å ha fridd mæ fra det æ før, å nu ser i speile...å faktisk tenke nåkka fint om det æ ser ^^
<3

imkøøø

19.12.2013 kl.11:37

Merethe Eilertsen, YOU ARE FABULOUS!! :D vil bare sej at uanz ka d e, om du e deprimert, sur eller fortvilt, så bor æ bare nån få hus unna å kan kom sprenganes if u need me :* æ sjønn ikje ka så e galt me folk så både prata stygt bak ryggen og som mobba (æ blei nok mobba æ å!).. greit, æ kan vær bitch'at, men bare hos di æ veit e arrogant å egoistisk å som brukte/bruker å mobbe :D men ja, æ syns du e en a di finaste menneskan æ har møtt (tru mæ æ har møtt en del raringa), både utvendi å innvendi.. e ofte æ googla "celebreties without photoshop".. omg gives me cancer... ingen e perfekt! Du e fin sånn så du e! Å æ må faktisk sej at æ digga klean dine.. jelly much!! Å håre dett e så preeettyyyy!! :3 men ja, vi som e normal: å vær lav, strekkmærka, tights FTW!! :D d e di som verka "pefekt", som e unormal!! :D sååå d æ sku fram tell: if u need me, i'm heeeree.. (i will stalk u anyway) hahha :D *dårli oppmuntringsforsøk* xD

Merethe

19.12.2013 kl.22:14

imkøøø: ahaha tusn takk imkøøø<3 du e nu flenk å oppmuntre uansett ka du jør <3 :')
Men nei..skjønna heller ikke ka som e galt me folk som bære MÅ slæng drit...å i alle fall når di ikke en gang kjenne pærson!
ihhiihii oh you, staaaph it :'3<3 u so snill and prettyyy and funneeeeh C:
I will allways know ur there....right behind me...stalking me <3

Skriv en ny kommentar

Merethe

21, Øksnes

Merethe er navnet, Mete er kallenavnet, jeg skriver om mye rart og ting som skjer rundt meg og med livet mitt, jeg skriver mine meninger, men er åpen for at andre har sine også, men husk i enkelte tilfeller, er allt eller ingenting rett eller galt. Jeg respekterer din mening, men du må også respektere min :)

Kategorier

Arkiv

hits